Noen ganger har jeg sanne dager hvor jeg føler at jeg kaster bort livet. I dag er en slik dag. Det begynte for noen uker siden når jeg tok trikken hjem med Anette, vi ble sittende og snakke om alt og ingen ting da det plutselig gikk opp for oss at dette ikke er vårt andre friår med TREDJE friår etter videregående. Siden har jeg gått rundt og tenkt, hvordan kunne jeg ha latt dette skje?
min orginale plan så slik ut:
Jobbe opp penger til å --> reise til argentina etter jul
Reiste til argentina 28desember 07, og bodde der frem til 1juni 08
I løpet av denne perioden skulle jeg finne ut av hva jeg ville studere og så begynt med det den følgende høsten. Det som skjedde,
Lene ringte meg i Argentina og spurte om jeg var keen på sommerjobb, seff. Men sommer jobb ble til høst og jeg ble assisterende butikksjef og dagene gikk og så var 09 her. Fortsatt var jeg kommet like langt i mine finne ut av hva jeg skulle bli plan, Så jeg meldte meg på emma li hvor jeg fant ut at jeg må bli noe kreativt, som arkitekt, interiør arkitek eller muligens klesdesigner. Selvfølgelig er dette de letteste skolene og komme inn på, og uttallige opptaksprøver som ejg ikke hadde sjangs til å gjennomføre, og nå plutselig på år tre.
Greit nokk, jeg har begynt på kunst og design collage og utvikler mine tegne og se former ferdigheter, mens jeg jobber fulltid men hva blir igjen av det? Jeg merker at jeg føler at jeg burde spart mere penger, lært meg og invistere i aksjer, snu på kronen som de kaldte det i gamledager. spart opp en liten formue. Jeg føler at jeg burde få meg tilstrekelig kunskap om miljøsparing og miljøvennelige måter og leve livet. Jeg føler at jeg burde hjelpe noen. Men jeg aner ikke hvor og starte eller hvor den ekstra tiden skulle være til å gjennomføre alt! I stede for bruker jeg opp pengene mine på lunch, klær og byen med noen reiser her og der, og jeg står på jobb og klipper snøflak til en juleutstilling!
Vær så snill og si at jeg ikke er den eneste som føler seg slik!
XoXo Rie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar