en ting er sikkkert planer går alltid i vasken, så slutt å planlegg!

så nå er det plutselig 20mai, de siste dagene har gått litt opp og ned og føler meg litt som jeg sitter fast på tusenfryds nye atraksjon! alt snurrer rundt, høyt og lavt, opp og ned. Som sikkert dere skjønte eller har fått med igjennom rykte flommen, så ble ikke 17 mai som forventet, og heller ikke uken som følger. Det er utrolig hvor mye tid og energi som går til å sørge og begravelser. Man opplever ting man kansje aldri inser at man må igjennom, man gjør ting man aldri trodde man skulle klare, det er utrolig trist men det er også fint på en spesiel måte. Jeg vet ikke om dette er akurat ting man blogger om, ivertfal ikke med en gang man starter og blogge men som vanlig Marie stil blir jeg kastet ut i alt jeg gjør her i livet. planer blir aldrig slik man planlagte og som regel er de beste tingene di som bare skjer helt spontant.

Lina kom fredagen, og jeg er evigtakknemlig for at hun var her! vi testet cider, spiste en kilo små godt og jublet da Norge slo alle rekorder og fikk flest poeng i grandprix. 17mai startet ganske bra med laks, spekekjøtt, eggerøre, vannkringler, kransekaker og is. Lina tok mange fine bilder av togene, folkemengden, valpene med sløyfer og Helene og jeg i fin stasen. Vi prøvde og fortsette spisingen på conzenso med en nydelig lønch, men stapp mett gikk det mere mot champagne flasken. Det var en veldig hyggelig lønch, helt til 13.53 da den sluttet ganske brått på toallettet i conzenso der jeg endte opp med å gråte inn i en fremmed bunads krok. til den du en er, Takk.

Vi tok i mot farfar tirsdag. Jeg kan egentlig ikke si noe på det enda for er ikke helt sikker på hvordan jeg har det med det helt enda. Det er merkelig og tenke tilbake på en person, og huske de forskjelige stadiene i dens liv i forhold til dit eget. hvordan han var i begynelsen, da han var syk, eller i slutten når det var som noen hadde pustet nytt liv i ham og da han endelig begynte å stråle igjen. Men Far og jeg er innmari flink med å få ut overskudds forvirringen, vi dro og handlet matterialer kl9 om morningen, trente, jobbet litt på rommet mitt, og ryddet en hel del. Er fantastisk hvor mye en får gjort når man prøver å ungå noe annet!

Dessvere har lina alle bildene så, de får vi vente litt mere, og jeg har en sterk følelse at det gjemmer seg ettellerannet som bare drømmer om å bli vasken i en eller annen krinkel eller krok, tilbake til manisk vasking og så en tur på jobb!